Som du kanskje allerede har lært i vårt lynkurs om Shore Hardness kan man enkelt si at jo lavere tall, jo mykere filament. Det er riktignok flere skalaer å ta i betraktning, men essensen er likevel den samme.
Jo mykere filament, jo større utfordringer kan det by på når det skal printes.
– Og ja, vi kan bare ta den med en eneste gang; Fleksibelt filament skal ikke printes via filamentmoduler (ala AMS til Bambu Lab, CFS til Creality, eller lignende). Denne filamenttypen skal kun mates inn direkte, og bruker man ekstra myke typer som eksempelvis 30D (tilsvarende rundt 80A) må den typisk mates direkte opp i ekstruderen – uten å gå via noen PTFE tuber.
Årsaken er ganske enkelt den at et mykt filament strekkes og komprimeres ganske mye, og ved å mate dette inn i PTFE tuber – eller enda værre; fra filamentmoduler – så vil dette filamentet bøye seg og skape friksjon inne i tuben. Filamentmodulene er også typisk aktiv filamentmating, slik at filamentet skyves inn i tubene og ned til printeren.
Ved å mate filamentet direkte inn i ekstruderen slipper man dette problemet.

Vi skal ikke påstå at det er umulig, men vil du unngå problemer anbefaler vi altså direktemating.

Bruk heller ikke filament hengende på en holder. Rullen bør stå på ruller slik at den glir rundt med minst mulig friksjon.

Mat filamentet rolig inn, og la ekstruderen ta pent tak i det. Ikke skyv etter med “makt”, fordi det da kan “krølle” seg inne i ekstruderen. Vi trenger kanskje ikke nevne at det ikke blir den letteste jobben å få ut igjen – men vi nevner det likevel; Det blir ikke den letteste jobben å få ut igjen.

Neste punkt er – ned med hastigheten! Vi kan ikke få sagt dette ofte nok. Ned med hastigheten. Glem standardinnstillinger i printeren som sier 200 mm/s. Myke filamenter må printes sakte. Vi kan igjen nevne 30D som et eksempel. Her må hastigheten ned til kanskje 25mm/s, i noen tilfeller ned mot 20.
Det hjelper ikke at du har kjøpt toppmodellen fra Bambu Lab og tenker at alt skal printes i lynets hastighet. Fleksible filamenter printes sakte.

Deretter må vi gå inn på temaet som omhandler feste, altså feste til underlaget. Godt og egnet lim er èn vei å gå, men en annen løsning er blå maskeringstape. Dersom sistnevnte; dekk platen med blå tape, linje for linje. Pass på at tapen ikke overlapper eller har glipper mellom stripene. De må legges nøye helt inntil hverandre. Et slikt tape-lag holder gjerne 5-10 utskrifter før den må skiftes. Print direkte på glassplate kan også fungere veldig bra.

Ut over dette – sjekk innstillingene til merket filament du har skaffet (eller vurderer å skaffe) slik at du har et utgangspunkt for dysetemperatur (typisk mellom 220 og 250 grader) og bedtemperatur (typisk mellom 30 og 50 grader). For høy temperatur gir mye stringing og oozing, og for lav temperatur gjør at lagene ikke fester seg skikkelig sammen. Test gjerne justeringer opp eller ned, vi anbefaler maks 5 grader om gangen.
Begrens også retraction, og da spesielt på litt eldre printere. I noen tilfeller må man kanskje slå av retraction helt. Noe stringing vil da nesten være uunngåelig, men dette lar seg fjerne etterpå.

Pass på at ditt fleksible filament er tørt, da de er enda vanskeligere å printe med høy luftfuktighet. De er ikke av de mest hygroskopiske typene, men noe tar de til seg likevel. Kan tørkes i filamenttørker, eller f.eks. i en stekeovn (ca 50 grader i 5-7 timer).

Til slutt kan vi nevne at selv om fleksible filamenter lar seg i noen tilfeller printe med bowden-baserte printere, så vil disse fungere aller best med direct-drive baserte.

Nå skal forutsetningene for å lykkes med fleksible utskrifter være bedre, og vi ønsker deg lykke til!
Fortsatt problemer – ta gjerne kontakt med oss, så skal vi prøve å hjelpe deg videre.